I de første tre leveårene foretar menneskehjernen opptil 1.000 nye koblinger hvert sekund. Bør vi utnytte tiden?

Publisert i A-magasinet 30. august 2019. Foto: Siri Øverland Eriksen

Hvis du tittet inn vinduene på Nordberg Menighets barnehage i Oslo, ville du kanskje lure litt. Her sitter det en liten flokk barn på to og tre år og ser på ord skrevet på store hvite kort. Avdelingsleder Kristine Stormo holder opp kortene bare raskt, det ene etter det andre: engsoleie, løvetann, prestekrage, blåklokke, hvitveis.

– Jeg fant en prestekrage på Nesodden, kommer det fra en gutt.

– Jeg fant en løvetann hjemme!

Avdelingsleder Stormo forteller at hun også har plukket blomster. Hun legger løvetann-kortet på gulvet med en skinnende gul løvetann oppå.

– Vil noen lukte litt?

– Ja! Ja! Ja! Ja!

– Det lukter kjempegodt, sier et av barna.

Det virker kanskje litt rart. Skal toåringer lære noe om bokstaver? Men ifølge analyseselskapet Vista analyse kan den lille leken hjelpe barna på skolen ved at de presterer bedre i lesing og skriving, spesielt hvis de er i en risikogruppe. Da er det kanskje ikke så rart likevel?

Hjernen får motorveier

Et lite barns hjerne er et imponerende organ. Vi fødes med rundt hundre milliarder hjerneceller, like mange som det er stjerner i Melkeveien. Cellene må kobles sammen med hverandre hvis vi skal få nytte av dem.

Forsøk gjort på rotter tyder på at det de første tre leveårene skjer opptil tusen nye koblinger mellom hjerneceller på ett sekund. Avanserte nettverk dannes. De som ikke blir brukt, forsvinner. De som blir brukt, lager en infrastruktur for resten av livet.

– Etter hvert forvandles hjernens infrastruktur fra kronglete stier til strake motorveier med flere kjørefelt. På disse motorveiene fraktes informasjon for hensiktsmessig handling og atferd raskt og effektivt, sier Audrey van der Meer, hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU.

Et surt bringebær, en sint tante eller en betryggende vuggesang kan slik sette sterke spor. På samme måte vil sanseopplevelser etter hvert kobles til ord og begreper. Det er tanken bak leken i Nordberg Menighets barnehage, som i dag brukes i 330 norske barnehager.

Tidlig krøkes som klok skal bli

De siste årenes hjerneforskning har sammenfalt med en politisk satsing på tidlig innsats i Norge. I 2006 kom den rødgrønne regjeringen med stortingsmeldingen «… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.»  Siden har man kunnet lese om tidlig innsats mange steder, og høsten 2019 kommer en ny stortingsmelding. Målet er sosial utjevning og et kunnskapssamfunn som alle får del i.

Men hvordan skal den tidlige innsatsen skje? Mange programmer har poppet opp. Noen, for eksempel «Grønne tanker – glade barn», skal fremme barns evne til egenomsorg og bedre samspillet med andre barn. Programmet «Snakkepakken» skal styrke morsmål og andre språk gjennom lek. «Bravo-leken», som brukes i Nordberg Menighets barnehage, skal koble ord og begreper til sanseopplevelser.

Listen er lang. Listen over alt som skal læres, er enda lengre. Og meningene om hvordan barn lærer best, og hvilken barndom som er best, er mange og sterke.

Hvitt i øynene

Barna på Nordberg Menighets barnehage har kommet til en ny stasjon. Dit krabbet de, med en kryssbevegelse som gjorde at de to hjernehalvdelene deres ble ørlite bedre forbundet med hverandre.

Nå skal de lære om farger. Rosa, lilla, svart, brun og hvit, står det på kortene som raskt vises fram foran dem.

– Jeg har masse hvitt, proklamerer et av barna og peker på den stripete genseren sin.

– Jeg har hvitt i øynene, sier en annen.

Etter at de har sett på baksiden av kortene, der fargene vises, skal de forsøke å legge fargeblyanter på de riktige ordene. De kaster seg over utfordringen og med litt veiledning treffer de på alle fem.

15 minutters systematikk

Barnehagestyrer Tonje Laurendz Bornø forteller at dette er den eneste systematiske leken de bruker i barnehagen.

– Vår erfaring er at barna syns det er veldig gøy, sier hun.

Det tar 15 minutter. Resten av dagen er det lek og samtaler, eventyr og skuespill, omsorg og kjærlighet. Det siste er viktigst.

– Lek er livet

Bornø mener at det er svært viktig å forsvare frilekens egenverdi.

– Lek er livet for barn. De lærer, sanser, bearbeider, er i relasjoner, tester ut. Vi må være sensitive, lekekloke voksne som forstår når og hvordan barna må veiledes. Vi avbryter ikke barn fordypet i lek. Det skjer masse hjerneutvikling når barn leker.

Hun mener at en barnehage kan ha plass til både frilek og systematisk lek.

– Er det ikke litt tidlig å begynne med programmer når barna er ett til tre år?

– Ikke når det brukes med klokskap og kunnskap. Hos oss er det et tillegg til alt det andre vi gjør, og det er basert på kunnskap om barns utvikling. Det skjer også på barnas premisser. De undrer seg, de får felles sanseopplevelser og motorisk erfaring. Ingen kommer ut av det med en opplevelse av ikke å ha fått det til.

Ifølge Nasjonale prøver har over 20 prosent av femteklassinger svake leseferdigheter. Bornø mener at man lenge har tenkt tidlig utvikling på et litt for sent stadium.

– Vi vet nå at det er noen risikofaktorer som kan disponere for skjevutvikling. For oss er det ikke et mål at barna skal lære å lese og skrive i barnehagen. Men det er et mål at alle får utnyttet potensialet sitt.

Hjernen utvikles i barndommen

Hjerneforskere har pekt på at både trygge oppvekstsvilkår og et stimulerende miljø er viktig for en sunn hjerneutvikling.

Ifølge Jack P. Shonkoff, direktør ved Center on the Developing Child ved Harvard University, legger en stabil oppvekst med kjærlighet og omsorg til rette for gode og sunne koblinger mellom hjerneceller.

Hvis barn derimot opplever ustabilitet, mishandling eller andre langvarige problemer kan koblingene forstyrres. Dette kan få følger senere i livet, ikke bare for læring og atferd, men også for immunsystemet og risikoen for alvorlige sykdommer.

Språk læres tidlig

Studier har også tydet på at man i barndommen kan gjøre mye for barns språkutvikling. For eksempel har hjerneforsker Martha Farah ved University of Pennsylvania konkludert med at barn som får mange språkstimuli, får mer utviklede hjerneområder for språk og kognisjon senere i livet.

Og da språkforsker Erica A. Cartmill ved University of Chicago og kolleger undersøkte foreldres språklige samspill med barn på 14-18 måneder, så de at ikke bare kvantiteten, men også kvaliteten på kommunikasjonen var viktig for ordforrådet tre år senere. For eksempel lærte barn fortere ordet «bestemor» hvis bestemor var like ved enn hvis man sa at man skulle besøke bestemor.

Ifølge en rapport fra 2005 av Vibeke Grøver (tidligere Aukrust) ved Universitetet i Oslo, er forskjeller i ordforrådet ved førskolealder relativt stabile helt opp til voksen alder.

– Hjerneforskningen har for høy status

Likevel er det flere som er skeptiske til læringsprogrammer på barnehagenivå. Førsteamanuensis Dag Øystein Nome ved Universitetet i Agder mener hjerneforskningen har fått en for høy status i pedagogiske sammenhenger.

– Det er problematisk at man skaper en forventning om at man kan vite nøyaktig hvordan man stimulerer en barnehjerne, og så er det en rekke ikke-kontrollerbare faktorer som spiller inn, sier han.

Nome mener at standardiserte programmer ikke tar nok hensyn til relasjoner og følelser. Dessuten fratar de barna tid til lek og hverdagsopplevelser.

Vil heller ha flere pedagoger  

– Hvis alle barn skal være gjenstand for det jeg vil kalle en systematisk utviklingsteknologi fra de er ett år, underkjenner vi verdien av barns naturlige væremåte. Vi gjør barndommen til en veldig teknologisert sak. Barna risikerer å gå glipp av mange spontane hverdagshendelser som for de aller fleste er mer enn nok.

Han har tillit til at barnehagelærere klarer å fange opp de som trenger ekstraoppfølging. Når hver femte strever på skolen, ønsker han heller tettere pedagogdekning.

Sosiolog og førsteamanuensis Mari Pettersvold ved Universitetet i Sørøst-Norge er også skeptisk. Hun er spørrende til at barn på ett år må mestre i standardiserte læringsprogrammer.

– Vi vet lite om hva det fører til. Vi risikerer at barn opplever programmene negativt fordi de ikke finner mening i å være sammen på en ganske mekanisk måte. Kanskje får de ikke til det de skal gjøre, eller de kjenner seg presset til å prestere.

Det finnes i dag lite uavhengig forskning på resultatene av norske barnehageprogrammer, ifølge Pettersvold. Programmene er også svært forskjellige.

– Barn har krav på å bli utfordret

Professor i nevropsykologi Audrey van der Meer mener at små barn trenger et pedagogisk tilbud, uten at det går på bekostning av frileken.

– Jeg er imot kartlegging og utredning av alle barn i barnehagen. Men de minste har krav på å bli utfordret på sitt nivå for å sikre sunn hjerneutvikling. En ettåring kan ikke ha ansvar for egen læring.

På spedbarnslaben hun leder putter de hetter med sensorer på barns hoder og registrerer den elektriske hjerneaktiviteten. De har sett at utviklingen av hjernen, sansene og motorikken henger sammen. Få spedbarn tidlig i krabbesituasjon og la dem utforske verden rundt seg på eget initiativ, tilrår hun. Dette gjør underverker for hjerneutviklingen.

– Det er vår oppgave som voksne å tilby barn varierte erfaringer hvor de bruker hele kroppen og alle sansene sine. De må få tilbudene, så kan de selv velge hva de syns er artigst.

Bedre måleteknikker, smartere barn

Skjermtitting for de minste fraråder hun imidlertid sterkt.

– De har ikke råd til å kaste bort verdifull tid bak en skjerm. Skjermer passiviserer og smaker eller lukter ingenting. Små barn lærer seg språk kun av ekte mennesker som snakker til dem, ikke av radio eller tv. 

Men vi trenger ikke være redde for overstimulering, ifølge van der Meer. Har barn fått nok, vil de vende bort blikket, gjespe eller blir urolige. Dette respekterer de fleste foreldre intuitivt.

– Tanken om at barn skal få utvikle seg i sitt eget tempo er basert på modningsteorier som er over hundre år gamle. Nyere forskning, særlig innen utviklingspsykologi og nevrovitenskap, viser at de aller minste er mye flinkere enn vi tror. Jeg pleier å si at jo bedre våre måleteknikker blir, jo smartere blir barna våre.

Favorittleken er Bukkene Bruse

På Nordberg Menighets barnehage er den systematiske leken over. Barna har løpt tilbake til et annet rom og en annen lek. De er på piknik og spiser deilige dupplo-klosser, tilberedt på en liten stekepanne.

Hva synes egentlig de om leken de nettopp holdt på med?

– Det var veldig gøy, sier en av dem.

– Er språkleken annerledes enn annen lek?

Stillhet.

– Jeg tok av plasteret, sier en jente. 

– Jeg har et sår der, jeg, sier en annen og viser fram innsiden av låret.

Etter noen flere spørsmål forstår vi at de har en favorittlek. Det er Bukkene Bruse.

– Jeg! Jeg! Jeg er store troll!

– Hvorfor er den leken morsom, da?

En gutt gjesper. To barn åler seg bort på gulvet og finner en caps å leke med. Og snipp snapp snute, så var det intervjuet ute.

FAKTA

BARNS HJERNER SUGER KUNNSKAP

  • Barn blir født nysgjerrige. De vil utforske og forstå verden gjennom kroppen, sanser, språk og relasjoner. Hjernene deres suger til seg kunnskap.
  • Antallet hjerneceller ved fødsel er rundt hundre milliarder. De første årene kobles disse med hverandre i et forrykende tempo og danner avanserte nevrale nettverk. Nettverk som ikke brukes, forsvinner. Nettverk som brukes, styrkes.
  • Koblingene mellom hjerneceller fortsetter hele livet, men de går saktere etter hvert som vi blir eldre. Da blir hjernen mindre formbar.

Kilder: Center on the Developing Child, Harvard University og Audrey van der Meer, NTNU

TIDLIG INNSATS I POLITIKKEN

  • Høsten 2019 kommer en ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap.
  • Denne bygger videre på stortingsmelding 19 (2015-2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen og 21 (2016-2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen.
  • Målet er «å forsterke arbeidet med tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehager og skoler, og gi alle barn mulighet til å lykkes uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller.»
  • Arbeidet ledes av Kunnskapsdepartementet. 

Kilde: Regjeringen.no

PROGRAMMER FOR NORSKE BARN

Det finnes en rekke programmer for barn under skolealder, til bruk hjemme eller i barnehage. Her er noen av dem:

  • Småsteg er barnehage-varianten av programmet Steg for steg.  Det skal forberede barn på skolestart. Barn på 4-5 år lærer ferdigheter som skal styrke deres evner til å lære, ha empati, mestre følelser, få venner og løse problemer. Programmet er utviklet i USA.
  • De utrolige årene (DUÅ) er en programserie som skal hjelpe barn med atferds- og sosiale vansker og deres familier. DUÅ tilbyr opplæring i tiltak som skal støtte utvikling, forebygge og behandle. Det er utviklet i USA og retter seg mot barn, familier, skoler, SFO/AKS og barnehager. 
  • Aggression Replacement Training (ART) skal forebygge og behandle problematferd hos barn og unge. ART tilbys i grupper av fire til åtte barn. Barna trener på sosiale ferdigheter, sinnekontroll og moralsk resonnering. Programmet er utviklet i USA.
  • Grønne tanker – glade barn er en avlegger av programmet Psykologisk førstehjelp og utviklet i Norge. Det skal hjelpe barn å utvikle et godt språk for følelser, fremme kommunikasjon om vanskelige situasjoner samt utvikle barns selvreguleringsferdigheter og holdninger til seg selv og andre.
  • Snakkepakken skal styrke morsmål og andre språk gjennom lek. Pakken inneholder en samling med gjenstander som barna kan leke med. Disse hjelper til med å synliggjøre innholdet i fortellinger, leker, regler og sanger. Programmet er utviklet i Norge.
  • Positiv atferd, støttende læringsmiljø (PALS) er et skoleprogram som også har blitt tilpasset barnehager. Det er opprinnelig utviklet i USA. Programmet skal forebygge problematferd og fremme elevers sosiale kompetanse.  
  • Bravo-leken skal bidra til å skape tilstrekkelige nettverk i hjernen, bedre ordforråd, større begrepsforståelse og tryggere språklig bevissthet. Leken er utviklet i Norge og tar 10-15 minutter. Ord og begreper kan repeteres i samtaler og aktiviteter utover dagen.

Noen barnehager velger selv hvilke programmer de vil bruke, andre følger instrukser fra kommune eller ledelse.

Kilder: Prososial.no, Dua.uit.no, Ungsinn.no, solfridraknes.no, snakkepakken.no, bravoleken.no, boken «Problembarna» av Solveig Østrem og Mari Pettersvold.