En slags vinter.

Fremtiden er kunstig

Barnehager, skiforeninger og alpinanlegg bruker millioner av kroner på å lage vinter. Hva skjer med et folk som er født med ski på beina når det slutter å snø? 

Publisert i A-magasinet 6. april 2017 (illustrasjonsfoto: Nebraska Oddfish/Flickr) 

Hvis utbyggerne får det som de vil, kan du i 2019 spenne på deg skiene på Lørenskog og ta deg en skikkelig skitur – innendørs. Den planlagte skihallen blir blant verdens største, og du vil kunne gli oppover og nedover, forbi barn som strever med sine første fiskebein og 40-åringer som trener til Birken. Værforholdene spiller ingen rolle, for der du går er temperaturen minus to til fire grader året igjennom, og under deg har du et solid lag av kunstsnø.

– Vi vil gi barn og unge opplæring og skiglede, sier Kjetil Fladmark Larsen, markedsdirektør i Vinterparken AS.

– En kunstig etteraping av vinteren, sier filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen.

10.000 barn på kunstsnø
De siste årene har stadig mer av den norske vinteren blitt kunstig. Alpinanlegg legger nå en såle av kunstsnø, så snøen skal holde vinteren og våren igjennom. Selv i langrennssporene kan du ikke være sikker på at snøen du går på har falt ned fra himmelen.

– Vi har hatt 10.000 barn på skikurs i vinter. Langt de fleste har gått på kunstsnø, sier generalsekretær Erik Eide i Skiforeningen i Oslo.

Å lage snø er ikke helt nytt. Det er over femti år siden de første snøkanonene kom til landet vårt. Stedet var Oppegård, og det var en østerriksk alpinist som tok initiativet. Franz Hartweger har tidligere fortalt Aftenposten at «folk lo da jeg snakket om snøkanoner. Vi har da nok snø, sa de».

Nå er det få som ler. De siste ti årene har norske alpinanlegg kjøpt snøproduksjonsanlegg for 736 millioner kroner, ifølge Alpinanleggenes Landsforening. NRK har meldt at 170 norske barnehager har investert i snøkanoner, og i tillegg planlegges en av verdens største skihaller i vinterlandet Norge.

Bruker overskuddsenergi
Byggingen av skihallen har blitt forsinket, men i februar kom finansieringen på plass, og ifølge Kjetil Fladmark Larsen er det svært sannsynlig at prosjektet blir realisert.

Hallen vil i så fall ha to kilometer med langrennsløyper, alpinbakke og en terrengpark med forskjellige aktiviteter. Fladmark Larsen påpeker at den blir mer miljøvennlig enn skihaller andre steder i verden, fordi den vil kjøles ned ved hjelp av overskuddsenergi fra varmepumper til bygningene rundt.

– En varmepumpe slipper ut kaldluft, som vanligvis går rett ut i luften. Her vil vi ta vare på kulden. Vi bruker langt mindre kulde enn vi har tilgjengelig, sier han.

Snøen skal produseres ved hjelp av snøkanoner. Planen er å legge permafrost i bakken, for å sikre at snøen holder seg på plass.

– Vil lage et Svalbard innendørs! Det er første gang dette gjøres, sier markedsdirektøren.

En osteklokke
Mens Fladmark Larsen er entusiastisk, er filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen ved Universitetet i Oslo skeptisk.

– Man lager en «grand illusion», en osteklokke som vi kan gå inn i og slippe å forholde oss til klimaendringene, sier han.

Vetlesen mener at kunstsnø har to sider. Den gir oss gleden over fortsatt å kunne bruke ski store deler av vinteren. Men den gir oss også en sovepute.

Det er en enorm artsegoisme i at vi lager noe som er skreddersydd kun for våre ønsker.

– Hvis vi bare bruker kunstsnø og er akkurat like mye ute på ski som før, kan vi være helt ubevisste og ureflekterte rundt det faktum at snøen uteblir. Vi kan tenke at dette fikser vi teknologisk.

Særlig problematisk blir det hvis vi stenger oss inne i en osteklokke, mener han.

– Det er en enorm artsegoisme i at vi lager noe som er skreddersydd kun for våre ønsker. Det er en illusjon på veldig høyt nivå, for mennesker er også avhengige av at andre former for liv kan leve videre.

Vinteren er truet
Vi vil få flere vintre som den vi har hatt i 2017. Ifølge Meteorologisk institutt har gjennomsnittstemperaturen for Norge ligget 3,7 grader over normalen. Flere steder har det vært kaldt nok til at nedbør har kommet som snø, men snøkanoner har likevel skutt vinterstemningen ut i mange deler av landet.

Hest og slede på Voss i 1903.

Den norske vinteren, slik vi har kjent den så lenge. Bildet viser kanefart på Voss i 1903. Foto: Riksarkivet

Nye tall fra Vestlandsforskning tyder på at vinteren er særlig truet hvis du bor i lavlandet nært kysten. Et anlegg som Ørsta skisenter kan, hvis klimagassutslippene fortsetter som nå, forvente en sesong på én dag i 2080, ifølge forskernes modeller. Med mindre de bruker kunstsnø.

– Skisentrene på Vestlandet ser allerede store endringer. For dem er ikke klimaendringene noe abstrakt og framtidig, de står midt oppi det, sier samfunnsgeograf Ida Marie Gildestad.

Forskjell på Ørsta og Beitostølen
Fram mot 2030 vil endringene bli mer merkbare, selv om det kan variere fra år til år. Det er også store geografiske forskjeller. Mens sesongen i Ørsta kan bli 50-70 dager kortere, avhengig av hva som skjer med utslippene, vil sesongen på Beitostølen kanskje bare bli 15-20 dager kortere. Med andre ord: Kystnære, lavtliggende anlegg kan vente en halvering av sesongen, mens høyfjellet vil forbli kaldt en stund til.

Mange norske skianlegg legger kunstsnø i bunn og bruker det som en såle for vanlig snø. Dette er fordi det skal mer til før kunstsnøen smelter.

– Kunstsnø vil kunne sikre en mye lenger sesong for mange anlegg. Men snøproduksjon er dyrt, og mange er bekymret for hvor vidt det blir lønnsomt. En del er optimistiske til ny teknologi, sier Gildestad.

Folk vet det ikke
Også i langrennssporene har kunstsnøen funnet sin plass. Generalsekretær Erik Eide forteller at Skiforeningen i Oslo har vært avhengige av det i vinter. Han presiserer at snøforholdene i marka har vært langt bedre enn i byen, men at foreningen har brukt kunstsnø der det arrangeres skiskoler for barn, og for å tette snøfrie partier i langrennsløypene.

Et eksempel er i Sørkedalen vest i Oslo, der det på grunn av lokale temperaturforskjeller ofte er et snøfritt parti mellom parkeringsplassen og skisporet. Dette har blitt fylt med kunstsnø i flere sesonger nå.

– Det har vært hundretusenvis av mennesker på ski i Sørkedalen i vinter. Veldig mange vet ikke at det er tilrettelagt med kunstsnø. Det er helt greit, det viktigste for oss er at folk kommer seg ut. Vi vet av erfaring at er det én kilometer å gå til løypa, går ikke folk på ski, sier Eide.

Mer bærekraftig
Men kunstsnø koster, det krever både utstyr og energi. I Trondheim forskes det nå på hvordan snøproduksjon kan bli mer bærekraftig. En snøkanon, som krever minusgrader, bruker 0,3 kWh per kubikkmeter, noe som tilsvarer rundt 20 minutter med en hårføner. Skal du lage snø i plussgrader, må du bruke 100 ganger så mye energi. Dette gjøres ikke mange steder i dag, men det blir blant annet gjort på Sjusjøen og Geilo.

Målet til forskerne er å skape plussgraderteknologi som bruker mindre energi.

– Det er ikke mer hokuspokus enn at vi lager is som blir kvernet opp i små ispartikler, sier professor Trygve Magne Eikevik ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU.

Dyr prislapp
Litt hokuspokus er det likevel. For å lage is i plussgrader, brukes det en varmepumpeteknologi som i dag krever såkalte hydrogenfluorkarboner (HFK). Disse har flere tusen ganger høyere klimapåvirkning enn CO2. Forskerne ved NTNU og SINTEF ønsker å bruke CO2 i stedet, altså overskuddsgass fra prosessindustri som likevel ville blitt sluppet ut.

Veldig mange trener på kunstsnø nå. Barna har skileik og driver på i små sløyfer på et par kilometer. Det er synd å si, men noen blir vant til det.

Snømaskinen vil trolig bli bygget i en container og kunne produsere 200 kubikkmeter snø i døgnet. Det holder til å lage omtrent 100 meter skiløype hver dag. Prislappen? Mellom 3 og 6 millioner kroner, anslår Eikevik. Ikke noe for den alminnelige barnehage, altså.

– Synes du det er litt trist at man må forske på snøproduksjon?

– Ja, det hadde selvfølgelig vært kjekt hvis vi hadde hatt naturlig snø. Det er stas å være ute i snøen på den mørkeste tida, og vi ser hvordan unge og voksne koser seg.

Savner blå Swix
Snøflak som daler fra himmelen. Tunge, hvite grantrær. Glitrende snøkrystaller. Er det bare nostalgi å ønske at det ikke skal ta slutt? Generalsekretær Erik Eide i Skiforeningen er glad i snørike vintre.

– Veldig mange trener på kunstsnø nå. Barna har skileik og driver på i små sløyfer på et par kilometer. Det er synd å si, men noen blir vant til det. Men vi som har opplevd snøtunge graner, gleden ved blå Swix og lange turer i marka, vi savner jo det når vi ikke har det, sier han.

Han er imidlertid opptatt av å bevare skigleden. Og må man lage snøen selv, så må man det.

– Kan kunstsnø hindre at vi tar klimaproblemet innover oss?

– Nei, jeg tror ikke det. Nesten tvert imot. Jeg tror at de som er glade i å gå på ski, er mer klar over klimautfordringen enn de fleste andre. Det du er glad i, er du opptatt av å ta vare på. At vi innimellom har kunstige bidrag … slik tror jeg verden har blitt.

Mørke uten snø
Det er likevel ikke kunstsnøen som driver oss som skinasjon, legger Eide til. Det er fjellet, marka og den gode, gamle vinteren. Det er kongefamilien i Holmenkollen, barn som snubler seg fram på ski, Nansen og Amundsen og alle OL-medaljene.

– Hvis folk begynner å tvile på at vinteren kommer, skjer det noe med oss. En vinter uten snø i Norge, det er mørke på så mange vis. Hva skal vi drive med da?

Folk snakket ikke om det
I boken «Living in Denial» baserer den norsk-amerikanske sosiologen Kari Norgaard seg på et feltarbeid på Vestlandet vinteren 2000-01. Hun skriver om innbyggere som på grunn av en mild vinter ikke kunne drive med isfiske, slik de hadde gjort tidligere, og om en skiindustri som måtte investere stort i kunstsnøproduksjon.

Ifølge Norgaard sluttet folk forbausende raskt å snakke om det de ikke kunne gjøre. Det var verken leserinnlegg i avisene eller press på politikere, selv om media tydelig koblet mildværet til klimaendringer. Hun kalte det en «sosialt organisert fornektelse».

– Det var ikke en fornektelse i den forstand at folk nektet for at det skjedde. Det var mer en ignoranse, forklarer hun.

Og når den ene lot til å ignorere det, ignorerte den andre det også.

– Hva vi snakker om og er opptatt av som individer, er veldig avhengig av hva folk rundt oss snakker om. Sosiale normer betyr mye for hva som oppleves akseptabelt å være opptatt av, sier Norgaard.

Snø blir kunstsnø
Hva vil skje med oss når stadig mindre snø faller ned fra himmelen? Vi ble født med ski på beina, er det nå så sikkert at vi vil dø på samme måte?

Når det først har blitt den nye normalen at vannene ligger åpne og engene er grønne i januar, februar og mars, vil både gamle og unge trolig raskt gå over til nye aktiviteter.

– Selvfølgelig vil norske barn i overskuelig framtid få høre at barn i Norge har gått på ski og lekt i snøen. Når de da selv opplever kunstsnø, får de en vinteropplevelse som i hvert fall ligner på det foreldre og besteforeldre hadde, sier Arne Johan Vetlesen.

For hver ny generasjon vil det som er normalen i barndommen, oppleves som normalt seinere i livet også, ifølge filosofiprofessoren. For de som vokser opp med kunstsnø, vil det være det som er snø.

– Da blir det litt gammeldags og eksotisk med snø på trærne, snøkrystaller og tett snødrev. Det blir en fortelling fra gamle dager.

– Hva vil skje med nasjonalfølelsen vår hvis det ikke snør rundt oss?

– I utgangspunktet kan det virke som en dramatisk utfordring for nordmenns selvbilde. Men når det først har blitt den nye normalen at vannene ligger åpne og engene er grønne i januar, februar og mars, vil både gamle og unge trolig raskt gå over til nye aktiviteter.

Mindre løssnø
Også Ida Marie Gildestad ved Vestlandsforskning tror at nordmenn vil tilpasse seg mer snøfattige vintre. Skianleggenes tilpasning vil være å bruke kunstsnø, og mange vil nok fortsette å oppsøke dem. Men hun lurer likevel på om de vil merke en nedgang i besøket.

– De vi har intervjuet i skianleggene, er litt bekymret for at natursnø er noe av det som gjør anleggene attraktive. Halvparten av skikjørerne kjører utenfor løypene. Vil de komme like ofte hvis det kun ligger snø i skibakkene?

Ikke minst er det et spørsmål om utlendingene fortsetter å komme, mener hun. Det norske vinterlandskapet selger godt, og hvis alt utenfor anlegget er grønt, er det ikke sikkert at de kommer lenger.

Kan bli den første
Skihallen på Lørenskog er langt fra det første innendørs skianlegget som har vært planlagt i Norge. I Sverige og Finland finnes det såkalte skitunneler, og ifølge Wikipedia har det vært snakket om slike tunneler eller andre anlegg i Øyer, Bærum, Vinterbro, Eidsvoll, Nittedal, Holmestrand, Meråker, Sarpsborg, Vegglifjell, Evje, på Rennesøy og i Holmestrand. Foreløpig er ingen realisert. Skihallen på Lørenskog kan bli Norges første innendørs skianlegg.

Du vil fortsatt kunne ta med kvikklunsj. Kart og kompass kan du legge igjen hjemme, men ta med ski og staver, pågangsmot og godt humør. Og uansett hvordan været er når du drar hjemmefra: Husk varme klær, for det blir garantert minusgrader.

 

Share on FacebookEmail this to someone