
Flere vil være ute
Regndråpene mot ansiktet. Ugla som uler i skogen. Hytta der du lager din egen middag. Alle er de små biter av det tradisjonelle norske friluftslivet, som nå får økt internasjonal interesse.
Publisert i Fjell og vidde, hausten 2015
– For dere nordmenn er det ikke noe nytt. Dere har en lang friluftslivstradisjon. Men for folk fra London, Paris og andre storbyer i Europa og USA, er det en drøm å være i naturen. Å fiske, tenne bål, bruke en øks eller kniv, og vandre gjennom landskaper der de ikke ser andre mennesker … det er noe helt utrolig.
Britiske Peter Varley, forsker ved West Highland College, mener nå å se en trend i Europa og USA. Selv om masseturismen fortsatt går til storbyer og sydendestinasjoner, velger stadig flere en aktiv ferie. Og den trenger ikke gi adrenalin-kick: De aller fleste ønsker seg «slow adventure» – langsomme opplevelser – skapt gjennom naturnære øyeblikk, og til forveksling likt det tradisjonelle norske friluftslivet.
En global trend
Varley får støtte fra Verdens turistorganisasjon (UNWTO), som kartlegger interessen for opplevelsesturisme, altså turisme som inneholder minst to av tre av følgende elementer: fysisk aktivitet, natur og å bli kjent med kulturer. Ifølge organisasjonen har interessen skutt i været, både i Europa, USA og Sør-Amerika. Fra 2011 til 2013 ble pengebruken på den typen opplevelser tredoblet, til 263 milliarder dollar globalt. Noe av økningen skyldes at vi bruker mer penger generelt, noe skyldes at vi reiser mer, og noe skyldes at stadig flere ønsker å dra på nettopp den typen ferie.
«Vi er inne i en trend der naturopplevelser har en renessanse. Kanskje er det på grunn av kontrastene. Naturen blir en motvekt til urbaniseringen. Folk ønsker å ha mulighet til stillhet og refleksjon.»
Nils Øveraas
Selv om fart og spenning lokker mange, er det langt flere som blir tiltrukket av alle de aktivitetene som UNWTO kaller «soft adventure», altså myke opplevelser som sykling, vandring, fiske, fugletitting, teltturer, seiling og jakt.
Naturopplevelser har en renessanse
Nils Øveraas, generalsekretær i DNT, merker trenden på flere måter. Her hjemme opplever han tidenes medlemsvekst i egen organisasjon. Og da han nylig møtte europeiske kolleger på en konferanse i Slovakia, bygde de opp under samme bilde:
– Stadig flere er ute i naturen, også i Europa. I Alpene har de for eksempel mange betjente hytter som besøkes mer enn tidligere, sier Øveraas.
– Vi er inne i en trend der naturopplevelser har en renessanse. Kanskje er det på grunn av kontrastene. Naturen blir en motvekt til urbaniseringen. Folk ønsker å ha mulighet til stillhet og refleksjon. Av DNTs hytter er det rundt 150 som ikke har mobildekning. Når den verste abstinensen har gitt seg, er det faktisk ganske deilig.
Ut av bussene, inn i naturen
Veksten i interessen for aktivitetsferie er godt nytt for norsk reiselivsnæring. Næringen jobber aktivt for å selge nettopp norsk natur i utlandet, og Norge klatrer oppover på organisasjonen ATTA (Adventure Travel Trade Association) sine kåringer av de mest attraktive friluftsdestinasjonene. Fra 2010 til 2015 rykket landet opp fra åttendeplass til fjerdeplass, bare slått av Sveits, Island og Tyskland.
Måten turister i Norge opplever naturen på, har endret seg betydelig de siste tjue årene, ifølge Per-Arne Tuftin, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge. Mens de tidligere ble busset rundt og sluppet ut for å fotografere, sier 71 prosent av utenlandske turister i Norge nå at aktivitet er viktig.
– De aller fleste som vil oppleve Norge nå, ønsker enkle naturopplevelser som fotturer, sykkelturer og fiske. Alle tilbakemeldingene vi får, både fra reiselivsnæringen og turistene selv, tyder på at denne typen opplevelsesturisme er sterkt voksende, sier Tuftin.
Og mens de fleste fra USA som besøkte Norge tidligere var over 50 år med norske aner, kommer det nå mange i 30-årene uten noen etnisk tilknytning. De kommer fra New York og California, og de vil oppleve norsk natur.
– Folk er mer opptatt av helse, mat og av å holde seg i form. Mange ser viktigheten av å være aktive. Og de vil ha noe å fortelle om. For en person som tilbringer hele livet sitt i en storby kan en liten tur i skogen være en stor opplevelse.
Søndagsturen gjenoppdages
I november 2014 var i underkant av hundre forskere og fagfolk samlet i Sogndal for å diskutere nåtidens, og fremtidens, opplevelsesturisme. Peter Varley var en av dem. Forskerne brukte begrepet «friluftsliv» i engelskspråklige akademiske diskusjoner.
«De signalene vi får, både fra utenlandske forskere og turister, er veldig spennende. Det norske friluftslivet blir gjenoppdaget med noen av kjerneverdiene det hadde på 1970-tallet.»
Helga Synnevåg Løvoll
Høgskolelektor Helga Synnevåg Løvoll jobber med en doktorgrad om friluftsliv ved Høgskulen i Volda, og hun synes det er interessant at det er det sakte og enkle friluftslivet som får mest internasjonal interesse, og ikke det bratte og luftige, som ofte blir markedsført og som er populært blant en del nordmenn.
– De signalene vi får, både fra utenlandske forskere og turister, er veldig spennende. Det norske friluftslivet blir gjenoppdaget med noen av kjerneverdiene det hadde på 1970-tallet, sier hun.
Søker inn i oss selv
Løvoll tror den økte interessen henger sammen med at flere ønsker å være til stede i seg selv. «Mindfulness», eller oppmerksomt nærvær, har blitt populært de siste årene, og hun tror at interessen for naturopplevelser er en del av samme bilde.
– Flere europeiske forskere har for eksempel fattet interesse for det som kan kalles «deep moments», dype øyeblikk. De snakker om det som en psykologisk tilstand. Vi håper nå å få til et forskningssamarbeid der vi studerer hvordan naturen påvirker oss på det dype planet, for eksempel spirituelt og følelsesmessig, sier Løvoll.
Hun påpeker at folks preferanser varierer. På Sunnmøre er det for eksempel en sterk toppturkultur som hun mener handler om mer enn dype øyeblikk.
– Friluftslivet inviterer både til aktivitet og avslapning. Et godt liv handler om begge deler, både om engasjementslykke og velbehagslykke. Man kan ha veldig gode stunder rundt bålet, på hytta, ved teltet eller på sjøen, der man faller på plass og får samlet seg. Samtidig innbyr friluftslivet til fullt av muligheter for turer med ulik vanskegrad. Uansett har naturen en utrolig sterk påvirkning på oss, sier Helga Synnevåg Løvoll.
I en britisk studie konkluderte forskerne nylig med at opplevd lykke henger tett sammen med hvor vidt vi befinner oss i naturen eller ikke. Er vi i naturen, er vi jevnt over lykkeligere, ifølge studien.
Et uutnyttet marked
Når Peter Varley bruker begrepet «langsomme opplevelser» har dette mye til felles med det norske friluftslivet, men han forteller at konseptet er jobbet fram med turisme i tankene. Han mener å se et uutnyttet marked.
«Mange steder har en mulighet til å gi kunder noe de ikke kunne forestille seg. Det er der den virkelige verdien, følelsen av luksus, ligger.»
Peter Varley
– Det finnes noen gode aktører på markedet, men potensialet er fortsatt stort. En ferie i norsk natur tilbyr noe annet enn en strandferie. Man må bruke kroppen og evnene sine, og kanskje fins det mygg, kanskje er det snø på bakken. Man kan dra hjem med noen ordentlige historier. Dagens turister søker nettopp slike historier som kan forbedre hvem de er, sier Varley.
Men fortsatt er det mange som ikke kjenner til fenomenet friluftsliv, påpeker han.
– Jeg tror at reiselivsnæringen må komme seg vekk fra den gamle ideen om at kunden alltid har rett. Mange steder har en mulighet til å gi kunder noe de ikke kunne forestille seg. Det er der den virkelige verdien, følelsen av luksus, ligger, sier han.
Nils Øveraas mener det er mye å hente på mer samarbeid, for eksempel mellom DNT og reiselivsnæringen.
– Vi er langt unna enkle turpakker som folk kan kjøpe og dra til Norge. Folk må sy sammen opplevelsene selv. Det er mye som kan gjøres for å vise fram det tilbudet vi har, og gjøre det enklere for folk utenfra å finne det, sier han.
Magiske øyeblikk
Når Peter Varley holder foredrag, forteller han av og til om en opplevelse fra en kajakktur i en avsidesliggende del av Skottland. Etter en fin padletur, trakk de kajakkene inntil en steinstrand, og etter hvert la de seg til å sove i teltene. Da han seinere oppdaget at han måtte på toalettet, gikk han ut i måneskinnet. Han hørte reinsdyrene brøle i åsene, vannbølgene som skvulpet mot steinstranden. Stjerne lyste, og han kjente et lett regn i ansiktet.
– Kroppen var med på hele opplevelsen. Jeg hørte, jeg så, jeg følte, jeg luktet. Det var noen magiske øyeblikk, som ikke hadde noe å gjøre med det som media kaller «adventure». Men det var nettopp det det var, sier Peter Varley.