Den andre ungdomstiden

Bjørn Svindal (70) setter utfor i alpinbakken nesten hver helg. Tove Strand (73) har tatt en ny utdanning. 70-årene kan få oss til å blomstre igjen.

Publisert i A-magasinet 17. april 2020 Foto: Jan T. Espedal 

– Du blir litt ung i hodet igjen når du står der og starter nedkjøringen. Du tror ikke at du er 70 da, sier Bjørn Svindal.

Han er far til alpinisten Aksel Lund Svindal, som nylig la opp etter å ha vunnet to OL-gull, fem VM-gull og 36 verdenscuper. Og som sønn, så far. Det beste Bjørn Svindal vet, er å sette utfor bakkene på Kvitfjell i Fåvang sammen med andre veteranalpinister. Han liker farten, spenningen, teknikken, koordinasjonen, utsikten, menneskene. Dessuten:

– Siden jeg har holdt på med det hele livet, behersker jeg det. Det gir en god følelse.

De nye 50-årene

Alderdom er ikke det det engang var. I snart 50 år har forskerne i H70-studien i Gøteborg fulgt mennesker i 70-årene. Forskningsleder Ingmar Skoog mener tendensen er klar.

– 70-årene er de nye 50-årene, sier Skoog, som er overlege og professor ved Gøteborgs universitet.

Han er kjent for å snakke i overskrifter. Men tallene gir ham lov til det, mener han. Siden 1971 har forskerne hentet inn folk i 70-årene til testing. Bedt dem klatre opp og ned på stoler, stå på ett ben, fortelle om livet sitt, avgi blodprøve og så videre. Det begynte med rundt 1.000 kvinner og menn født i 1901. Nåværende kull er 1.200 personer født i 1944.

 

Fysisk og psykisk opptur

– Alt blir bedre! I dag husker folk bedre, språket er bedre, de løser problemer lettere. Blodtrykket er enormt mye lavere, hjerte- og karsykdommer er mindre vanlige, balansen er bedre, sier Skoog.

Ikke nok med det: De som har passert 70 er nå også mindre nevrotiske, mindre pedantiske og mindre deprimerte. Både menn og kvinner har fått bedre helse, men særlig kvinnene.

Årsaken til endringene? Først og fremst velstandsøkningen, med medisinske framskritt og en sunnere livsstil.

 

Føler seg ikke som 70

Bjørn Svindal husker godt farens 50-årsdag i 1967. Da gikk filmen Sound of Music på Colosseum kino i Oslo, og mor, far og enebarnet Bjørn var på middag og kino.

– Da syntes jeg at faren min var så gammel. Nå er jeg 20 år eldre selv. Men jeg klarer ikke å tenke på meg selv som 70-åring.

Han får av og til skjemaer der han må krysse av for aldersgruppe. Han hadde slett ikke lyst til å begynne å krysse av for 70-80.

– Det er vel den eneste gangen du føler deg ordentlig gammel, når du må krysse av i slike skjemaer.

 

Akademia for eldre

I Ris menighetshus i Oslo er det fullstappet sal. Vestre Aker seniorakademi har sitt ukentlige treff, og i dag er det konsertforedrag ved musikkprofessor Tor Espen Aspaas. Han skal snakke om den evigunge Edvard Grieg.

Han forteller forsamlingen at de er Oslos beste publikum.

– Hit kommer de voksne og livserfarne menneskene som har nysgjerrigheten i behold, de som ikke har tenkt ferdig tankene, utdyper han senere.

 

Pensjonister må være kreative

Anne Bryhn (71) og Tove Lenschow (71) er to av disse. De bruker pensjonisttiden til styreverv, trening, turgåing, aviser, bøker, venner, ektemenn og barnebarn.

– Jeg er blant annet med i en venninnegjeng som treffes månedlig og går på kunstutstillinger eller byvandringer med guide, forteller Lenschow.

Man må være åpen for nye impulser, mener de to. Og så må man finne på ting selv. Hvis ikke blir man isolert.

– Jeg brukte to år på å venne meg til pensjonistlivet. Nå synes jeg det er deilig hvis jeg har en blank dag, sier Anne Bryhn.

 

Har dårlig tid

Ifølge Ingmar Skoog er ikke 70-årene bare de nye 50-årene. Det er også de nye 20-årene.

– 20-åringer skal rekke å gjøre så mye de kan før de får familie og jobb. 70-åringer vil gjøre en masse saker før de blir for gamle, sier han.

For eksempel reiser de som aldri før, gjerne til eksotiske reisemål. Reisevanene har endret seg for alle, men særlig for seniorene, ifølge Skoog.

 

– Ikke slutt på grunn av alder

Bjørn Svindal har reist mye, ofte sammen med sønnene Simen og Aksel. Han har engasjert seg stort når Aksel har konkurrert.

I hverdagen jobber han fortsatt som revisor. Han er stort sett på kontoret fra halv åtte om morgenen.

– Hvis du tillater deg å sovne, blir du ukurant. Når en vare blir ukurant må du droppe prisen til det halve, for da er det ikke så mange som vil ha den.

Svindal vil være forsiktig med å råde andre, blant annet fordi alt avhenger av rammebetingelsene – som helsa.

– Men man må ikke slutte med ting på grunn av alder. Bare hold på så lenge som mulig. Vær framoverlent. Er ikke det et veldig ungdommelig ord?

 

Tar bachelorgrad som 73-åring

Når tidligere helseminister og sykehusdirektør Tove Strand (73) tar telefonen en dag i desember, har hun hjemmeeksamen.

Noen dager etter møter hun A-magasinet i en kantine ved Universitetet i Oslo.

– Det er flere som har spurt meg hvorfor jeg gidder å ta eksamener. Men jeg har lest mye mer systematisk og bevisst fordi jeg visste at jeg skulle testes, sier hun.

Da hun sluttet i jobben som viseadministrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, visste hun at det også var en begynnelse. Hun ville ta en bachelorgrad i litteratur og idéhistorie.

– Jeg har kjøpt bok i julepresang til meg selv siden jeg var åtte år. Jeg ville være sikker på at det iallfall var én bok under treet.

 

Hodet blir tregere

Forrige gang hun studerte, var da hun tok sosialøkonomi rundt 1970.

– Jeg tror nok at det går litt tregere nå. Jeg husker dårligere, også. Men evnen til å få oversikt er kanskje vel så bra som før.

Ifølge Ingmar Skoog stemmer det at hodet blir tregere. Men det kompenseres av erfaring. Han peker på at de mellom 65 og 75 ser ut til å være de beste i trafikken, mens menn i tjueårsalderen er verst.

– 65-75-åringer har mye langsommere reaksjon, men de unngår å komme i situasjoner der de må handle raskt, sier han.

 

De nye 65-årene?

Andre som forsker på eldre, viser gjerne til litt mer moderate tall enn Skoog. Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet kaller 70-årene de nye 65-årene.

– Det spørs litt hva man ser på. I Norge ser vi for eksempel at hjertehelsen og gripestyrken har blitt veldig mye bedre, sier Heine.

Men de norske tallene går ikke like langt tilbake i tid som de svenske. De har heller ikke den samme kontinuiteten, legger han til.

 

Flere sykdommer, men bedre funksjon

Stefan Fors, sosiolog og forsker ved Karolinska institutet, mener at forskere er mer enige nå enn før.

– Før mente noen også at eldres helse blir dårligere. Men nå er vi stort sett enige om at den blir bedre, sier han.

Eldre har i dag flere kroniske sykdommer, men det er delvis fordi man er bedre til å diagnostisere. Ser man på eldres funksjon, peker tallene i tydelig positiv retning, ifølge Fors.

Men de sosioøkonomiske forskjellene er store.

– Jo mer privilegert situasjonen din er, jo lengre liv får du og jo friskere blir du.

 

Den uunngåelige døden

Det gis mange gode råd for å få et langt liv. Men det finnes de som gjør alt riktig, og som likevel blir syke. Ingmar Skoog kaller det livets lotteri. Du kan bedre sjansen din, men noen garanti har du ikke.

Tove Strand mistet nylig en nær venninne. Etterpå er hun blitt enda mer bevisst på å bruke dagene.

– Det at man har ikke ubegrenset med tid, blir så nært. En må gjøre hyggelige ting, ha et godt forhold til dem man bryr seg om og helst også delta litt i samfunnet, mener hun.

Anne Bryhn og Tove Lenschow opplever at en bevissthet om sårbarheten kan øke livskvaliteten. Lenschow sier det slik:

– Når sjansene byr seg til å være med på noe hyggelig, sier jeg spontant ja takk. For hvem vet?

 

Den evigunge Grieg

Tor Espen Aspaas har kommet til slutten av foredraget. Edvard Grieg ble bare 64 år. Men over 100 år etter hans død lytter vi fortsatt til musikken hans.

– Hele Griegs virke har noe livskraftig, og ungt, over seg. Dette har en enorm gjennomslagskraft. Derfor er og forblir han vår største komponist gjennom tidene, sier Aspaas til tilhørerne.

I 1905 oppfordret Grieg selv folk til å føle ungt. Norge var i ferd med å løsrives fra Sverige, og Aspaas tror at det komponisten egentlig ba om, var en åpenhet for nye tanker. Musikkprofessoren mener at nettopp dette er ungdom, både i livet og musikken: det åpne, foranderlige, det ikke ferdig definerte. Det ungdommelig potensielle.

 

Ikke gått ut på dato

Tove Strand leverte nettopp sin siste eksamen. Studiene har gjort at hun nå kan forstå mer av bøkene hun leser.

– Jeg tror at noe av det som er viktigst å beholde, er nysgjerrigheten. Så lenge du har glede av å være med andre og lære ting, er du mentalt yngre enn årene skulle tilsi.

At eldre fortsatt kan bidra, er helt klart, mener hun.

– Se på de amerikanske presidentkandidatene, de er alle over 70! Det er mest vi i Skandinavia som har litt rare tanker om når man er gått ut på dato.

 

Bare hodet setter grenser

Da Bjørn Svindal skadet kneet stygt i bakken i april 2018, tok Aksel ham med til en lege som også hadde behandlet ham. Veteranalpinisten var fast bestemt på å kjøre alpint vinteren etter, og slik ble det.

– Du må ikke bruke alderen som et argument. Du må heller si at «dette greier jeg», mener han.

Han har blitt litt mer forsiktig. Vet at det tar mye lenger tid å komme tilbake nå. Men én gang i året arrangeres det veteran-NM: Da glemmer han all forsiktighet.

– Når jeg får på meg startnummer og kjører konkurranse, da er jeg 17 år igjen.