Stillhetens time

Stress og psykiske plager blant barn er en av vår tids største helseutfordringer, mener forskere. På Bogstad skole står massasje på timeplanen.

Publisert i A-magasinet, januar 2017 (foto: Dan P. Neegaard) 

– Nå kan du begynne med rolige, runde bevegelser. Husk at du er rolig og trygg. Din ro skal du gi til den som sitter foran deg, sier sosiallærer Anette Weiberg-Aurdal.

20 små hoder, 40 små hender. Elevene i tredje klasse ved Bogstad skole i Oslo har nettopp startet en stillestund med avspenningsøvelser i skolebiblioteket. Halvparten av dem har lagt hendene på skuldrene til dem som sitter foran.

Sosiallæreren ber elevene lage en sol på ryggene til klassekameratene. Gutter berører jenter, jenter berører gutter. De eneste lydene som høres, er lærerens vennlige stemme:

– Pust godt med magen!

Samt beroligende musikk fra høyttalerne – og innimellom, et lite puff eller knis.

Urovekkende tall
15-20 prosent av barn og unge har psykiske plager som gir dem nedsatt funksjon, ifølge Folkehelseinstituttet.
Det betyr at plagene går ut over hverdagslivet, for eksempel skolegangen eller forholdet til familie og venner. Rundt åtte prosent har så alvorlige problemer at det oppfyller kriteriene til en psykisk lidelse.

Direktør Arild Bjørndal ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP) i Øst- og Sør-Norge er en av dem som har slått alarm.

I oktober gikk Bjørndal, som også er professor i samfunnsmedisin, ut i VG sammen med to professorkollegaer og sa at mange skoleelever er så stresset og fulle av uro, press og angst at de ikke er mottakelige for læring.

– Vår tids største helseutfordring
Rikshospitalet meldte samtidig om en 400 prosents økning i pågangen av barn og unge med stressrelaterte sykdommer, som kronisk tretthet, magesmerter, hodepine eller lammelser.

Bjørndal er overbevist om at han jobber med vår tids største helseutfordring:

– Infeksjons- og livsstilssykdommer har vi delvis kontroll på, vi har iallfall et system for å forebygge det. Alle er opptatt av gym i skolen, og alle barn lærer å pusse tennene. Alle barn burde også lære å forebygge psykiske problemer.
Professoren mener at barn og unge i dag er utsatt for et større ytre press om å være vellykket enn noen tidligere generasjon.

– Før var noen utsatt for et press, nå gjelder det alle. Alle kan bli hengt ut på Facebook eller pepret med tekstmeldinger. Samtidig lærer vi barna ingenting om hvordan de skal håndtere det. Kanskje er det fordi vi voksne ikke kan det selv. Når uroen eller ubehaget oppstår i oss, vet vi ikke hva vi skal gjøre.

Den klassiske norske måten å håndtere uro på er å gå tur, påpeker Bjørndal.

– Men vi trenger et litt bredere repertoar enn å gå på tur i skogen.

Fjerdeklassinger som gråter
På Bogstad skole tar de problemene på alvor. Skoleresultatene er blant de beste i landet, men elevene er langt fra sorgløse.

– Vi ser stress, og vi leser om stress. Om utbrenthet, om frafall. Vi har hatt elever helt ned i fjerde klasse som gråter og er redde for prøvesituasjoner. De skal prestere på så mange områder! På skolen, i idrett, i hobbyene sine. Samtidig skal de skal være pene, populære og framstå bra på sosiale medier, sier Anette Weiberg-Aurdal.

Hun får støtte av assisterende rektor Gry Stubberud.

– Vi ønsker gode resultater, men med mye stress og usikkerhet er det vanskelig å prestere. Barn i dag hever skuldrene helt til de klapper sammen på videregående. De har ikke verktøy for å ta vare på seg selv. Her har hele samfunnet et ansvar, og vi som jobber med barna hver dag må ta vår del av ansvaret, sier Stubberud.

Psykologisk førstehjelp
Stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet fra 2016 kunngjorde at folkehelse og livsmestring skal inn i skolen som ett av tre nye temaområder.

På Bogstad skole er en plan for elevenes psykososiale miljø under arbeid, og den skal romme et helt lite helseforetak: ukentlige stillestunder, eller hjertestunder, som de kalles, arrangeres for noen av trinnene.

Alle barn på tredje og fjerde trinn får også opplæring i «Psykologisk førstehjelp», et opplegg basert på kognitiv terapi som skal hjelpe barn å bli kjent med tankemønstre og følelser.

I tillegg bruker skolen programmene «Mitt valg» og «Skolemegling». Det første skal forebygge sinne, mobbing og bruk av rusmidler og ruste elevene til å ta egne valg. Det andre handler om konflikthåndtering.

– Kan det bli litt mye?

Stubberud og Weiberg-Aurdal tror ikke det.

– Unge lærere etterlyser det. De trenger konkrete verktøy, sier Stubberud.

Men da de to kom tilbake fra kurs i hvordan ta oppmerksomt nærvær inn i skolehverdagen, noe som etterhvert resulterte i avspenningsøvelser med elevene, møtte de ulike reaksjoner fra kollegaene.

– De fleste var positive og nysgjerrige, men det var også noen som spurte: «Skal vi begynne med det, også nå?»

Sinnsro kan oppøves
Alle mennesker deler noen grunnleggende behov de første leveårene. Arild Bjørndal ved R-BUP fastslår at punkt én for barn er en trygg og varm tilknytning.

Han mener mye er bra i Norge, som lang svangerskapspermisjon og mange trygge lokalsamfunn. Men mange lærere og foreldre er ikke klar over at mennesker også kan trene seg opp til å håndtere utfordringer livet byr på.

– Det skorter på alminnelig innsikt i hva sinnet består av. Vi har ikke lært at sinnsro er en ferdighet vi kan oppøve, sier han.

Selvregulering er blitt fremhevet av forskere som en svært viktig egenskap for å ha det bra i livet. Dette innebærer en evne til å kontrollere handlinger, tanker og følelser i tråd med de langsiktige målene en har.

– Alle foreldre kunne trenge et grunnkurs i godt foreldreskap, mener Bjørndal.

– De burde lære om betydningen av å fremme barns evne til selvregulering. På samme måte burde vi styrke barnehageansatte og lærere.

En deilig følelse i kroppen
Så hvordan er det få massasje? Sju hender skyter i været.

– Deilig, sier flere.

– Jeg ble trøtt, sier én.

– Hjernen min blir helt skrudd av, for jeg tenker ikke på noe annet, svarer en annen.

En gutt påpeker at læreren har funnet en helt egen måte å massere på, og at andre voksne ofte er opptatt av å klemme så hardt som mulig.

– Hva skjer når noen gjør noe godt mot deg? spør sosiallærer Anette Weiberg-Aurdal.

– Du får lyst å gi noe tilbake, svarer en.

– Jeg får en deilig følelse i kroppen, for jeg tror de liker meg, sier en annen.

En tredje beskriver det som om du er i et eget lite rom og slapper av. Mens en fjerde spør:

– Kan vi låne bøker snart?

Forsker på mindfulness i skolen
Foreløpig vet ikke forskere sikkert hvordan nærværsøvelser påvirker barn. Forskningsresultatene er lovende, men for få. At slike øvelser kan hjelpe voksne, er det derimot liten tvil om.

Å øve på å være i kontakt med øyeblikket og seg selv har blant annet vist seg å fremme evnen til selvregulering og redusere problemer som grubling, stress, angst og depresjoner.

En rekke forskere, blant annet nevrolog Sara Lazar ved Harvard Medical School, har pekt på at jevnlig øving fører til fysiske endringer i hjernen.

Store prosjekter er startet for å lære mer om virkningene på barn. I Storbritannia brukes det nesten 70 millioner kroner til å undersøke den langsiktige effekten av Mindfulness In Schools Project (MISP), som har kurset over 4000 lærere. University of Oxford står bak forskningsprosjektet.

Ligger og kjenner på pusten
I Sverige leder professor Jan Sundquist ved Lunds universitet et lignende prosjekt. Minst tusen barn skal følges helt til de blir voksne.

Øvelsene varierer: I starten ligger barna med et kosedyr på magen og kjenner på pusten sin. Senere kjenner de på følelsene i kroppen, eller på gode følelser for mennesker de er glade i.

– Vår hypotese er at øvelsene skal minske stress, øke ro, bedre konsentrasjon og innlæring, øke selvfølelsen og utvikle barns forståelse og empati. Mye tyder på at dette skjer. Men om vi skulle finne at det ikke fungerer slik på barn, er også det et viktig funn, sier Sundquist.

Voksne må begynne med seg selv
I samarbeid med lærer og fysioterapeut Anne Sælebakke har R-BUP i Helseregion sør og øst kurset rundt hundre ansatte i skoler og barnehager i oppmerksomt nærvær. Hensikten er å styrke deres evne til å være tilstede, empati og omsorg. Det er viktig at voksne begynner med seg selv, ifølge Sælebakke.

– Barn trenger å bli tålt av trygge voksne. Da må de voksne klare å regulere egne følelser. Deres ro smitter over på barna, sier hun.
Kursdeltakerne er med på åtte samlinger. De oppfordres også til å øve på egen hånd.

– Blir dette nok et stressmoment for lærere?

– I utgangspunktet kan det se slik ut, men de fleste merker fort at å være her og nå reduserer stressfølelsen. Øvelsene trenger ikke ta mye tid. Tre til fem minutter daglig er mye bedre enn ingenting, sier fysioterapeuten.
Ikke alle trenger slike kurs. Sælebakke mener det viktigste tross alt er å være tilstede sammen med barna og la mobilen ligge.

Venner igjen
Elevene på Bogstad skole har hatt mange hjertestunder. Bare de som vil, er med. Jakob Hjertø Schille (8) forteller at han ofte har valgt å lese en bok i stedet. Årsaken er at det som regel har vært gutter og jenter sammen, og han kjente ikke jentene så godt i starten. Etterhvert syntes han det var greit å være med.

Lotte Frydenlund Bjønness (8) sier at hun var litt usikker første gangen, men at hun etterpå ble veldig glad i disse stundene:

– Jeg synes vi er mer sammen når vi masserer. Det er litt sånn at hvis vi har kranglet, blir vi venner igjen i hjertestunden. Det som er dumt har gått bort.

Denne tirsdagen hendte nettopp det. Lotte og venninnen Linnea Garthe Brenden (8) hadde vært uenige om noe i timen før. De var litt usikre på om de var venner. Men da de stod bakerst i rommet og masserte, så de på hverandre og smilte.

– Det var som om vi var blitt venner igjen, sier Linnea.

– Vi snakker til hodet
De siste årene har norske skoler innført ulike programmer for å styrke barns sosiale og emosjonelle kompetanse.
Anette Weiberg-Aurdal og Gry Stubberud mener at nærværsøvelsene skiller seg ut. Mens andre programmer bygger mer på intellektuell forståelse, handler nærværsøvelsene om bare å være. Stundene kan vare tre minutter eller ti minutter, og Weiberg-Aurdal opplever at elevene blir roligere og mer konsentrerte etterpå.

– Ofte snakker vi til elevene som om de bare har et hode. Vi skal ikke gjøre sånn, vi skal gjøre sånn, og så videre. Elevene svarer det de vet den voksne vil høre, så går de ut i friminuttet og akkurat det samme skjer igjen, sier Weiberg-Aurdal.

Kan det bli for mye selvgransking?
Mens noen skoleprogrammer retter seg mot grupper av barn, er mange rettet mot alle. Men er det egentlig riktig å la alle være med, også de som kanskje aldri vil få problemer?

Ole Jacob Madsen, førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo, er skeptisk. Han frykter at mye oppmerksomhet om psykisk helse vil forsterke problemene.

– Psykiateren Arthur Barsky har pekt på det han kaller «helsens paradoks»; at folk er blitt mindre fornøyd med sin helsetilstand de siste tretti årene, selv om den faktiske helsen har blitt bedre.

En av forklaringene hans er at man i dag driver mer selvgransking.

– Det betyr selvsagt ikke at man skal slutte å forbygge og behandle, men det er et viktig dilemma å ha med seg, mener Madsen.

– Tror du at barn kan få det bedre gjennom kompismassasje og avspenningsøvelser?

– Noen kan sikkert profittere på det, men det er en fare for at de som trenger det mest, ikke klarer å nyttiggjøre seg av det. Kanskje er det bedre bruk av ressurser å prøve å hjelpe de utsatte gruppene mer intensivt.

Ved et par anledninger har Madsen opplevd at foreldre har tatt kontakt med ham. De har hatt barn på skoler der oppmerksomt nærvær har begynt å komme inn, og har vært skeptiske. Én var bekymret for at dette var en snikinnføring av buddhisme.

– Folk kan ha ulike bekymringer. For egen del har jeg vært mest opptatt av at det melder seg en individualisert selvhjelpskultur i skolen, der barna selv skal ta et stort ansvar for egen helse. Da mener jeg vi heller må gjøre noe med det som skaper stresset i samfunnet.

– Må jakte på emosjonell vaksine
R-BUP-direktør Arild Bjørndal har ingenting imot påvirkning fra Østen. Vi har mye å lære fra tradisjoner som i tusenvis av år har jobbet for å prøve å forstå sinnet, mener han.

Han er heller ikke redd for å involvere alle barn og unge og sammenligner tidlige tiltak med vaksinering.

– Vi setter vaksiner på hele kull fordi det er nesten bivirkningsfritt og hjelper såpass mange. Nå må vi jakte på de emosjonelle og relasjonelle vaksinene. De må være trygge, sikre og tilnærmet bivirkningsfri. Hva er fem om dagen for mental helse?

Bjørndal deler Madsens oppfatning av at dagens problemer i stor grad er samfunnsskapt. Barn kommer til verden med viktige egenskaper, og det er voksnes oppgave å tilrettelegge for at disse egenskapene får utvikle seg, påpeker han.

– Nesten alle treåringer er glade! Hva som skjer mellom der og sekstenårsalderen bør vi interessere oss for. Vi har et veldig smalt vellykkethetsideal, ingen åndelig dybde og en ekstrem opptatthet av ting og av å lykkes i det ytre på mange arenaer. Det er utrolig overflatisk.

Vi installerer en tanke i barn og ungdom om at hvis det bare ordner seg der ute, så ordner det seg der inne, mener Arild Bjørndal.

– Det er feil. Å snu på dette er den store folkehelseoppgaven nå.